Min historie starter på fjellet og oppveksten i den lille fjellbygda Hemsedal.
Der vokste jeg opp som klassens klovn, i trygge rammer med mye idrett.
Mine foreldre kjørte taxi og jeg ble vant til en strøm av mennesker og dette gjorde meg veldig sosial.
Da jeg var ferdig på videregående flyttet jeg ned til Oslo og inn til min oldemor på 86 år. Jeg skulle bli markedsfører på BI sammen med resten av Norge. Med meg på lasset til Oslo hadde jeg flere av mine nærmeste venner fra oppveksten. Jeg har alltid vært hjemmekjær så det føltes godt.
Selv om jeg aldri ble en markedsfører etter utdannelsen fortsatte nettverket mitt å vokse. Min viktigste valuta i livet, ble å ha mange venner og stor omgangskrets.
En natt i oktober
En natt i oktober snudde hele tilværelsen på hodet. En av mine beste venner gikk inn i en akutt psykose og gikk til angrep med kniv.
Andreas som var en nær venn ble drept og jeg kom meg unna i en drosje, etter mitt livs slåsskamp og 20 knivstikk mot overkroppen.
Etter 3 operasjoner og 11 dager i koma på Ullevål sykehus, våknet jeg og leste avisene: Halloween-Drapet, vitnene, krangelen, gud skrevet på veggen i blod.
I denne perioden raste min tidligere, så naive, verden sammen i grus. Jeg hadde mistet 2 bestevenner, det føltes som om halve Norge hadde fått det med seg. folk hadde meninger, og jeg fikk mitt første møte med politiet, John Christian Elden og journalister.
Jeg var hardt skadet og måtte gjennom opptrening for å komme meg opp av senga. Jeg må innrømme i ettertid at jeg hadde noen voldsomme traumer, som jeg i starten la fullstendig lokk over.
Jeg gikk langt ned i kjelleren og kom meg ikke opp igjen.
Ta tilbake hverdagen
Etter en lang kamp mot indre stemmer, en helse som var skrantende, flere psykologer og fagpersoner, var jeg klar for å ta hverdagen tilbake. Jeg trente 5-6 ganger i uken og satte på et tunnelsyn for en periode. Jeg fikk et sunnere kosthold og fikk lettere sove om nettene, som jo er fantastisk når du har traumer som jakter på deg i sengen.
Jeg valgte å la tilliten til de rundt meg komme tilbake og slutte å være redd. Jeg var helt avhengig av å ha det store sosiale nettverket mitt intakt, hvis jeg skulle klare veien tilbake til å fungere igjen. Jeg husker jeg stilte alarmen tidligere og tidligere og fikk mer og mer ut av dagene.
Jeg var mye forbannet og husker jeg satte meg delmål hele veien. Som klassens klovn måtte jeg bruke mye humor og særlig galgenhumor. Det var slik jeg skjønte at alle rundt meg lettere klarte å håndtere traumet mitt og ikke minst det fikk også meg selv til å smile. Men humor var først og fremst et verktøy for å lette på stemningen, da det er krevende å være rundt folk du ikke vet hva du skal si eller gjøre godt for.
I denne perioden kom også saken for retten og det ble et mediesirkus uten like. Her valgte jeg å tilgi skadene jeg var påført. Det var en byrde av sinne og bitterhet som slapp fri og gjorde sikten min klarere. Det føltes godt, men det var delte meninger og jeg opplevde hvor sårbare mine egne synspunkter kunne være.
Fra bok til foredrag
Neste kapittel var å skrive en bok om hva som faktisk skjedde, dette gjorde jeg sammen med Marit Aalrust og Cappelen Damm i 2014.
Her var det viktig å fortelle historien om en vennegjeng som ikke var så ulik den andre har. En guttegjeng som oppdaget storbyen sammen, barnslige og med sene filmkvelder i fokus. Felleskap og en viktig periode i livet.
Jeg ville at teamet psykose skulle belyses, min egen psykiske reise og ikke minst at minnet etter avdøde Andreas skulle leve videre.
Dette åpnet det virkelig store steget i livet mitt.
Når man skal selge bøker er det vanlig at man holder foredrag sa Cappelen Damm. Skremmende tenkte jeg.
Her jeg sitter i dag, nærmer jeg meg 500 foredrag over hele landet og kan kalle meg en rutinert foredragsholder.
For en reise dette var og er! Dette har blitt en reise innen psykisk helse, som stadig kommer mer og mer på agendaen.
Jeg gjorde det sterkt som telefonselger ved siden av studiene før jeg ble skadet og jeg tror dette blandet med klassens klovn, mye energi og en historie å fortelle ble et bra utgangspunkt.
Min reise danner grunnlaget i foredragene mine og jeg har siden 2011 lært vanvittig mye om den psykiske helsen, hva som er viktig i mestring av livet og hva man skal prioritere for å ha det bra.
Jeg får stadig flere og større oppdrag og vi i Norge har virkelig tatt steg når det gjelder å satse på psykisk helse.
Jeg har en bred målgruppe og trives veldig godt med det.
Gleden av å besøke en barneskole, en fotballklubb eller forsvaret er like stor og like viktig.
Jeg er ingen akademiker eller forsker, men fokuserer derfor på hva man faktisk kan gjøre noe med og tar utgangspunkt i meg selv.
Du finner boken min som lydbok på Storytell.no og innbundet på Tanum.no